13 millioner kroner til laksevassdrag

Vefsna er hovedvassdraget gjennom kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn. Elva har sitt utspring i Børgefjell og i grensefjellene mot Sverige og strekker seg over 160 km mot nordvest før den munner ut i Vefsnfjorden ved Mosjøen. 

Dette er en elv som historisk sett har bydd på noen av landets beste lakseopplevelser, men allerede i 1978 ble lakseparasitten gyrodactylus salaris første gang påvist i Vefsn-regionen.
Den utryddet laksebestanden, og resulterte i tillegg til et samfunnsøkonomisk innteksttap. Helgeland Kraft har vært en av bidragsyterne som har vært med på å redde laksen og har brukt 13 millioner kroner på å reetablere Vefsna som laksevassdrag.

Produserer ny fisk

I 2011 fikk Vefsna sin første rotenon-behandling mot gyro, og høsten 2017 ble elva friskmeldt. Prognosene så langt ser meget bra ut, med god tilbakevandring av utsatt smolt. Vefsna er både det største og mest produktive vassdraget i Nordland, og sportsfiske etter laks og sjøørret har lange tradisjoner i elva.
– Helgeland Kraft har utbygginger i regionen med pålegg som ikke har blitt effektuert på grunn av gyrosmitten. Vårt bidrag har derfor sammenheng med dette og vi har brukt betydelige midler i lag med Direktoratet for naturforvaltning og Statkraft for å få produsert fisk slik at Vefsna igjen kunne bli friskmeldt, sier konserndirektør Vannkraft, Torkil Nersund. 

Gode resultater

De opprinnelige laksebestandene i Vefsn-vassdraget er bevart i genbanken på Bjerka og sammen med Miljødirektoratet og Statkraft, har Helgeland Kraft kjøpt et settefiskanlegg i Leirfjord kommune. Her mottar de flere millioner rogn for å legge et grunnlag for naturlig rekruttering og naturlig fiskestamme i vassdragene. 

– Det er strenge krav på et slikt anlegg for å unngå smitte. All rogna som kommer hit blir desinfisert, og all fisken som skal ut blir testet for gyro av veterinærmyndighetene. En del av den befrukta rogna settes på naturlig kaldt vann, klekkes rundt mai, og i løpet av sommeren settes den ut som yngel, forteller Tor-Erik Pedersen ved Leirfjord kultiveringsanlegg.
– Samtidig produserer vi smolt. Da setter vi rogna på oppvarmet vann i starten for en raskere prosess. Deretter klekkes rogna og lever på plommesekken i cirka en måned før den settes på foring i større kar, sier han.
Fiskene overvåkes nøye for å passe på at den har riktig oksygeninnhold i vannet, nok fôr og rene kar. Deretter blir smolten sjekket for lakseparasitt før den varsomt transporteres til området hvor den skal settes ut.
– Vassdraget er sterkt kontrollert, og det tas kontinuerlige fiskeprøver under strenge
krav fra veterinærer. Det er gledelig å se at disse prøvene har gitt gode resultater.