Markedsledende og aktiv

Helgeland Kraft har vært svært aktiv i nasjonale forskningssamarbeid for kraftbransjen.
– Dette er noe vi har valgt å bruke både økonomiske ressurser og mannskap for å delta på, sier teknisk sjef Bjørn Aune.
De har flere spennende prosjekt som venter i fremtiden innenfor basisområdene drift og utbygging av nett.
– Vi har hatt en bevisst strategi i mange år. Vi skal være en samarbeidsaktør med den nasjonale kraftbransjen og forskningsinstitusjoner som SINTEF.

 
Innovative prosjekt

I fjor gjennomførteHelgeland Kraft en betydelig oppgradering av høyspentlinjen mellom kraftstasjonen på Ytteren og Svabo i Mo Industripark.
– Vi skiftet liner på en 3,6 kilometers lang 132 kV linje. Den gamle linen var fra midten av 60-tallet, og har vært en flaskehals i mange år. Vi går derfor en ny tid i møte, forteller prosjektleder i Helgeland Kraft, Finn Fagerbakk.
Oppgraderingen var et ledd for å kunne håndtere nye vannkraftprosjekt.
– Den nye linen har nesten dobbel kapasitet på samme tverrsnitt. Fordelen med dette er at vi slipper å bytte master, og sparer derfor blant annet mye tid i tillegg til at den er kostnadseffektiv.
Helgeland Kraft var den første som tok i bruk denne linen i Norge, og nummer to i Skandinavia. 
– Det var et omfattende og innovativt prosjekt, sier Fagerbakk.

Arbeid under spenning

Energimontørene i Helgeland Kraft var også tidlig på banen da de innførte barhåndsmetoden som lar 132.000 volt gå mellom fingrene. Metoden innebærer at montørene kan jobbe direkte på trafoanlegg, uten at strømforsyninga til kundene må kuttes. Arbeidsmetoden innebærer at montøren er isolert fra jord og kan arbeide med hendene og ordinært verktøy direkte på spenningssatte anleggsdeler. En strømledende drakt tilkoplet fase sørger for at montøren ikke føler ubehag i kontakt med spenning.

Fordelen med barhåndmetoden er at man kan foreta grundige inspeksjoner og etablere forbikoplinger, slik at ulike komponenter kan vedlikeholdes eller skiftes, uten at anlegget må kobles ut.
For montørene er det frivillig om man vil skoleres i AUS og barhåndmetoden. Sikkerhet er i høysetet, men likevel krever det sterk psyke hos montørene å gi seg i kast med en slik arbeidsmetode. Barhåndmetoden strider nemlig mot noe av det mest grunnleggende en montør i utgangspunktet har lært; at man skal holde seg lengst mulig unna, og i hvert fall ikke komme i berøring med spenningssatte gjenstander.


 

Helgeland Kraft har i samarbeid med Sintef Energi testet ut Nordens første automatiske spenningsregulator. Den står plassert i Snefjellåga og overvåkes nøye.

– Her kommer høyspenten inn, og der går lavspenten ut, forklarer sivilingeniør i Helgeland Kraft, Eivind Parelius, mens han stolt viser frem den nye automatiske spenningsregulatoren som er den første av sitt slag som er levert i Norden. 

Høstet gode erfaringer

Transformatoren er produsert av Norsk Transformator på Steinkjer og hadde en investeringskostnad på 250.000 kroner. I samarbeid med Sintef Energi følger de nøye med på hvordan nyinvesteringen kan regulere spenningen i nettet. 

Høy produksjon på Snefjellå kraftverk i kombinasjon med lavt forbruk kan føre til for høye spenninger. Dette har man prøvd å begrense med å forsterke nettkabelen, men resultatet ble ikke godt nok. 

– Spenningen varierte mer enn hva vi hadde tenkt. Dette er uheldig og kan for eksempel føre til økt forbruk av lyspærer i perioder der spenningen er høy. 

5. Desember 2016 kom derfor den nye automatiske regulatoren på plass og regulerer nå spenningen et par ganger i døgnet. 

– Alternativet var å forsterke nettet enda mer, men det koster nesten 700.000 kroner per kilometer. Derfor, i grisgrendte strøk hvor vi har få kunder, kan man sette opp slike i stedet. Selv om investeringskostnaden for denne første transformatoren er høy, forventer vi at prisene går ned etter hvert som disse kommer i vanlig produksjon. 

På kraftverk i Røvassdalen har Helgeland Kraft prøvd lignende teknologi med høyspentbooster og lavspentboostere. 

– Vi har deltatt på flere forskningsprosjekt, og vår erfaring så langt er at de automatiske spenningsregulatorene gjør jobben sin, sier Parelius. 

Grundig dokumentering

Automatiske målere overvåker spenningen kontinuerlig, og nyinvesteringen i Snøfjellåga har allerede dokumentert over 80 reguleringer. 

Norsk Transformator på Steinkjer har bygget transformatoren. Inne i denne er det montert en trinnkopler som skal kunne regulere spenningen i hele transformatorens levetid. Selve trinnkopleren og styreenheten er utviklet av tyske Reinhausen Maskinfabrikk. Styreenheten sørger for å trinne transformatoren slik at spenningen ut til kundene holder seg innenfor ønskede verdier. Spenningen skal ligge innenfor 230 V ± 10 prosent.

– Vi dokumenterer grundig siden det er et forskningsprosjekt. Det er i tillegg ganske spennende å få være med i et prosjekt der vi får prøve det siste bransjen har å tilby av teknologi.